Må si at det har skjedd mange triste ting i dag… Burde vel ha tatt hintet i dag morges, da jeg absolutt ikke ville stå opp. Men jeg stod opp likevel, og merket at jeg hadde sinnsykt vondt i halsen. Likevel gikk jeg på skolen, litt vondt i halsen skulle ikke stoppe meg fra naturfagsprøven i dag… Ikke at jeg gledet meg til den. Gikk nå greit, tror jeg. På skolen merket jeg at jeg begynte å få mer og mer vondt i hodet, og begynte å hoste mer. Tanken på at det kunne være svinesjukå slo meg! Når jeg kom hjem, mente pappa at det sikkert var det. Jeg får se i morgen, er jeg ikke bedre da, blir det 7 dager vekk fra skolen.. :/ typisk da, at denne uken har vi minst 5 prøver/stiler som jeg går glipp av.
Når jeg kom hjem, fikk jeg dagens STORE lyspunkt: JEG SKAL TIL KØBENHAVN!!! 
Har vært en av to heldige som er trukket ut til å få være med! Stod egentlig på venteliste, da det bare var 100 plasser, men nå får jeg være med Går glipp av 1 uke på skolen, men når jeg kan være med på vår tids viktigste klimamøte, prioriterer jeg selvfølgelig det
Men, siden dette var dagens eneste lyspunkt, så får jeg komme med noe kjempetrist! Lissi sin første kanin siden da hun var liten; Keiko, har hatt noen rare klumper under huden i det siste. Hun tok ham til dyrlegen og fikk tatt prøver av klumpene. Dyrlegen måtte da opperere vekk en bit for å sende til lab’en. Såret hadde ikke grodd igjen, så Lissi skulle sjekke det hos dyrlegen i dag. Keiko har forandret personlighet i det siste. Tror ikke dyrlegen kunne gjøre noe, for jeg fikk den triste meldingen: “Nå holder Keiko på å sovne inn…”
Dette er en kanin som både jeg og Lissi var kjempeglade i, han betyr nok like mye for Lissi som Pookie betydde for meg. Den 27. oktober vil nok bli gravert inn i Lissi’s hode på samme måte som 16. januar er gravert inn i mitt hode. Begge var, og er, to kaniner som aldri vil glemmes! Så mye jeg kunne ha gjort for å ha Pookie bare èn dag til!
Døde dyr kommer aldri tilbake, svineinfluensaen kommer ikke tilbake (hvis det er det jeg har, da) og sjangsen til å reise på klimaforhandlingene i København kommer heller aldri tilbake om jeg ikke reiser nå! Utnytt derfor vært minutt på det meste, ikke la det du bryr deg om forsvinne for å aldri komme tilbake. Tenk på at de domme tingene også forsvinner en gang for alle, på samme måte som de gode!
Når jeg leste gjennom det nå, må jeg innrømme at den siste delen var veldig klisje-aktig. Kanskje konstant vondt i halsen, hosting og verkende hode kan gjøre noe med hjernen min… Ikke vet jeg, men det høres nå logisk ut 
Stikker og henter varm saft, blogges!
0 kommentar til “Huff da…”