Det finnes da fire forskjellige måter en dag kan være bygd opp på. Den kan gå helt bra hele dagen, eller så bare raser alt sammen fra det øyeblikket du åpner øynene om morgenen. En annen variant er  at dagen begynner helt feil, alt går gale, men så blir det bra igjen litt senere på dagen, og deretter er alt bra. Den siste måten, er sånn som denne dagen har vært. Det begynner perfekt, du er glad og alt er fint helt til alt plutselig går gale.

I dag hadde jeg sovet lenge og våknet med en god følelse i magen om at dagen kom til å bli fin. Jeg var i ryddemodus i flere timer! Meg i ryddemodus hører til sjeldenhetene, sist gang jeg var i humør til å rydde rommet er mange uker siden! Jeg fikk vasket klær, ryddet i alle skapene med sengetøy, ryddet rommet og gjorde det klart til å ommøblere. Har planlagt lenge hvordan rommet skal bli, men har ventet på en dag da jeg er stilt inn på ryddemodus. Så når dagen kom, kunne jeg jo ikke gjøre noe annet

Først flyttet jeg skrivepulten min under vinduet, men når jeg skulle flytte hyllen vekk, så falt den midterste hyllen ned. Innholdet sto fortsatt fint, for hyllen var støttet opp av bøkene under. Men jeg kunne ikke fikse hyllen igjen, for den var blokket av skrivepulten. Da måtte alt i de to nederste hyllene stables ut. Den øverste hyllen stod fortsatt fint, så jeg slapp heldigvis å ta ut alt der. For bare noen dager siden hadde jeg brukt evigheter på å rydde i sminkehyllen, altså den øverste. Nå stod alt fint, og stablet rett. Livredd for at denne hyllen også skulle rase, begynte jeg å flytte hele hyllen.

Jeg dyttet den sakte, men det måtte jo skje, den øverste hyllen veltet. Marerittet hadde begynt! All sminken min og alle kremene og ALT lå utover hele golvet! Dette som jeg nettop hadde brukt så mye tid på å rydde!!! Jeg klikket, og begynte å tenke på hvordan ett kvarters omøblering kan føre til at jeg må bruke timevis av morgendagen på å rydde. Jeg som har så mye å gjøre i morgen. Har gymprøve på mandag som jeg må lese til, må gjøre rent hos kaninene og trene de til konken neste helg, må vaske masse mere tøy, må vaske vinduene som jeg har utsatt så lenge, og nå må jeg utsette det en dag til. Har tusen sånne småting som må gjøres, men nå må jeg nedprioritere masse av det, bare på grunn av en stygge hylle som ikke er limt skikkelig sammen.

Kanskje jeg får gjort de andre tingene i morgen likevel, for jeg er absolutt ikke i ryddemodus lenger. Rommet mitt ser helt bombet ut, sengen er full av ting og tang fra hyllen, golvet fult av rot og møblene står skeivt utover på golvet. Likevel ser jeg ikke hva som skal være godt med å begynne å sette det på plass igjen, har bare lyst til å sitte å gro på dataen resten av dagen også bare sove under ett teppe på sofaen for å slippe å rydde. Så fort hele dagsplanen min kan endres! Er fortsatt flere timer igjen av dagen som jeg kan bruke på noe fornuftig, men er i feil modus. Når jeg ikke er i humør til å gjøre noe, er det ikke vits i å prøve en gang. Jeg får vel lempe tingene fra sengen ned på golvet eller stable de på gulvet, også la resten stå helt i kaos ett par uker til. Er den eneste muligheten jeg ser…

Blogges

Når jeg kom hjem, fikk jeg dagens STORE lyspunkt: JEG SKAL TIL KØBENHAVN!!! Har vært en av to heldige som er trukket ut til å få være med! Stod egentlig på venteliste, da det bare var 100 plasser, men nå får jeg være med Går glipp av 1 uke på skolen, men når jeg kan være med på vår tids viktigste klimamøte, prioriterer jeg selvfølgelig det

Men, siden dette var dagens eneste lyspunkt, så får jeg komme med noe kjempetrist! Lissi sin første kanin siden da hun var liten; Keiko, har hatt noen rare klumper under huden i det siste. Hun tok ham til dyrlegen og fikk tatt prøver av klumpene. Dyrlegen måtte da opperere vekk en bit for å sende til lab’en. Såret hadde ikke grodd igjen, så Lissi skulle sjekke det hos dyrlegen i dag. Keiko har forandret personlighet i det siste. Tror ikke dyrlegen kunne gjøre noe, for jeg fikk den triste meldingen: “Nå holder Keiko på å sovne inn…”

Dette er en kanin som både jeg og Lissi var kjempeglade i, han betyr nok like mye for Lissi som Pookie betydde for meg. Den 27. oktober vil nok bli gravert inn i Lissi’s hode på samme måte som 16. januar er gravert inn i mitt hode. Begge var, og er, to kaniner som aldri vil glemmes! Så mye jeg kunne ha gjort for å ha Pookie bare èn dag til!

Døde dyr kommer aldri tilbake, svineinfluensaen kommer ikke tilbake (hvis det er det jeg har, da) og sjangsen til å reise på klimaforhandlingene i København kommer heller aldri tilbake om jeg ikke reiser nå! Utnytt derfor vært minutt på det meste, ikke la det du bryr deg om forsvinne for å aldri komme tilbake. Tenk på at de domme tingene også forsvinner en gang for alle, på samme måte som de gode!

Når jeg leste gjennom det nå, må jeg innrømme at den siste delen var veldig klisje-aktig. Kanskje konstant vondt i halsen, hosting og verkende hode kan gjøre noe med hjernen min… Ikke vet jeg, men det høres nå logisk ut

Stikker og henter varm saft, blogges!

Akkurat nå sitter jeg på skolen og har fritime. Når jeg våknet, trodde jeg denne dagen skulle bli så teit. Jeg hadde forsovet meg. Mamma kom og vekket meg. Hadde ikke hørt vekkerklokken, for var så trøtt etter Stavangerturen min i går. I dag skulle vi ha norskstil, skrive eller analysere en novelle. Selvfølgelig var jo det i første time, så jeg kom for sent. Men, norsklæreren vår var syk, så det gikk fint. Skrev en helt grei novelle, men klarte å levere 1 minutt for seint. Typisk meg.

På mandag forsov jeg meg og (2 ganger på en uke, jeg som ikke har forsovet meg noen gang i livet så mye at det har gått ut over skolen!!). Da hadde jeg akkurat kommet hjem fra aktivistkurs i Bergen, så hadde ikke sovet så mange timer den helgen. Første time på mandag skulle vi jo selvfølgelig løpe 7 km på tid og få karakter. Jeg hadde flaks igjen, det var visst valgfritt å løpe på tid, så jeg fikk henge inne i treningsrommet istedenfor

Får ikke blogget mer nå, for skal snart ned å ha naturfag…. Så blogges

Var en tur innom Ellen Elise før i dag, bestevenninen min de siste 3 årene. Da hadde jeg med meg Krystall, eller Stella som hun nå heter. Det er den yngste kaninen min, hun er ca 4 1/2 mnd. Gikk tur med henne for første gang i går, hun var fritflinke! Tror hun kan komme til å bli en flinke hoppekanin en gang Men fikk ikke tid til å trene henne når jeg var hos Lissi (ja, bare lev med det, kommer til å kalle Ellen Elise for Lissi ) Får se om jeg får tid i morgen… Har ikke fått trent kaninene så mye i det siste, og de får jo ikke trening når jeg er på konkurranser ettersom jeg må dømme, og derfor ikke får tid til å hoppe… Håper vi snart får flere dommere i klubben, for da kan kaninene mine samle maaaange pinner å bli fliiiiiinke hoppekaniner For de som lurer, så har jeg 4 kaniner nå. Det er Stella, Dream, Willie og Susar. Dream var den andre kaninen jeg fikk, har hatt han i over 2 år! Er kjempeglad i go’gutten min<3 Hopper ikke med han lenger, han er for lat, og tror ikke han er så fin til utstilling, så nå er det bare kos Og litt avl innimellom, når noen vil låne ham.

Dream for leeenge siden, har redigert bildet masse…

Willie fikk jeg i februar på LU/NM i Stavanger. Da hadde han aldri hoppet før, men jeg trente han litt, og nå har han samlet et par pinner og til og med vunnet en lett-klasse i Stavanger! Men han er ikke middels enda, så får nok reise på flere konker….

Willie viser seg frem

Susar fikk jeg ca en uke etter Willie. Hadde ikke planlagt det i det hele tatt, men så ringte plutselig Lissi å sa at den kaninen som hun og 2 – 3 andre i klubben hadde lyst til å kjøpe, nå var til salgs! Av forskjellige grunner var det ingen av de andre som kunne kjøpe han, så da gjorde jeg det Og det har jeg ikke angret på et sekund, han er så snill og grei og flink Han er blitt middels nå etter at jeg fikk ham, og han hopper som bare det

Susar i buret sitt rett etter at jeg fikk ham

Stella har jeg allerede skrevet litt om… Byttet henne til meg med en som ville ha Gompen, en flott rasehann jeg hadde før. Har dessverre ikke fått tatt noen bilder av henne, ska se om jeg får gjort det en av dagene

Ellers har jeg en katt, som jeg har hatt i maaaange år! Tror det begynner å bli sånn 6 – 7 år… Er mange som syns at vi burde “kvittet” oss med pusi og fått en snillere og mindre aggressiv katt, men jeg kunne aldri tenkt meg å byttet henne vekk! Er kjempeglad i katten, selv om hun ikke er like snill som en helt vanlig katt

Vi blogges